Vår tilnærming til ansvarlig AI
På verdensdagen for cerebral parese deler Laura Blaschke sitt personlige perspektiv på inkludering, selvbestemmelse og viktigheten av først og fremst å bli sett som et menneske.
I dag handler det om synlighet. Om verdighet. Om deltakelse. Om medmenneskelighet. Alle mennesker har rett til å bli sett, hørt og inkludert – uavhengig av hvordan de beveger seg, snakker eller finner sin vei gjennom livet. Inkludering innebærer at ingen skal måtte kjempe for å få høre til. Først når hvert menneske har en plass i verden, er den virkelig menneskelig.
Jeg heter Laura Blaschke, er 22 år og kommer fra Karlsruhe i Tyskland. Jeg har tre søsken som ikke har noen funksjonsnedsettelse. Siden jeg var tre år, har jeg kommunisert ved hjelp av en talemaskin, og siden jeg var fem år, har jeg brukt en talemaskin med øyestyring. Siden jeg var ti år, har jeg holdt foredrag. Jeg er sertifisert spesialist innen alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), og videreutdanner meg for tiden til ASK-rådgiver – som den eneste ASK-språklige på kurset.

Jeg er også styremedlem i den tyske foreningen for alternativ og supplerende kommunikasjon, hvor jeg har ansvar for kommunikasjon og PR. Til daglig jobber jeg som prosjektleder for prosjektet «Utdanning uten barrierer». Ved siden av jobben støtter jeg også en jente gjennom videomøter, slik at hun kan føle seg tryggere og mer selvsikker når hun bruker talemaskinen sin, og samtidig få større mulighet til å kommunisere på egne premisser.
Det høres kanskje ut som mange roller, mange oppgaver og mange ord. Men før dere ser alt dette, før dere ser meg som spesialist, foredragsholder eller prosjektleder, ønsker jeg at dere først skal se noe veldig enkelt: meg som menneske.
Jeg ønsker meg ikke et samfunn der mennesker med funksjonsnedsettelser bare blir beundret når de oppnår noe ekstraordinært. Jeg ønsker meg et samfunn der det er en selvfølge at vi får være en del av fellesskapet. Et samfunn der vi ikke blir sett på som en inspirasjon for andre, men som mennesker med rettigheter. Der vi ikke hele tiden må bevise at vi er kompetente. Der vi ikke trenger å være takknemlige for ting som andre tar for gitt.
Dette gjesteinnlegget er skrevet av Laura Blaschke. Laura bruker alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), er foredragsholder og prosjektleder, og har i mange år engasjert seg for inkludering og ASK. Du kan lese mer om Laura på Instagram, under @laurablaschke_poet_of_the_eyes.
september 21, 2026
juli 13, 2026
juni 18, 2026
september 21, 2026
juli 13, 2026
juni 18, 2026